I dag har jeg spist lunsj med en jeg vil kalle en tøff politisk rådgiver. Han heter Erland, og lørdag flyttet han tilbake til Elverum som rusfri etter tretti års bruk av hasj og amfetamin. Sterke saker.
Jeg husker Erland fra 80-tallet. En tøffing som mange av oss holdt oss unna. I dag satt vi som to voksne menn og snakket sammen på tomannshånd for første gang. Jeg har fulgt Erlands vei ut av rusmisbruket på facebook, og skjønt at han fortsatt er en tøffing, men på en helt ny måte. I tjue måneder har han satset alt på «det nye livet», og nå er han altså klar for framtida med egen leilighet på Søbakken. Han har gjenopprettet kontakten til familien, han har fått nye venner, og han har holdt foredrag om livet som rusavhengig. Han har fortalt om sinnet, isolasjonen, kreftsykdommen og meningsløsheten…og han har fortalt om gleden over livet som rusfri.
Egentlig er jeg helt målløs, men vi snakket faktisk sammen en god stund i dag. Vi er to jevngamle menn fra Elverum med totalt ulike livsløp. Nå møter vi hverandre over det politiske temaet «rusomsorg» og «ettervern». Som så mange ganger ellers handler det om mennesker som satser alt på et bedre liv, og som trenger litt drahjelp om de skal lykkes. Det handler om et bosted, et nettverk, en utdannelse, en jobb. Erland har med beinhard jobbing og litt hjelp nådd utrolig mange mål de siste tjue månedene…og nå venter fortsettelsen.
Får han seg en jobb? Klarer han førerprøven? Holder nettverket? Dukker fortida opp på noen måte? Blir det en bra sommer? Får han den støtten og det ettervernet han trenger og fortjener?
Det er den tøffeste lunsjen jeg har hatt på det jeg kan huske, og vi er enige om at vi godt kan møtes igjen. Han har en sterk historie, og jeg både kan og vil bruke den i det politiske arbeidet for en bedre rusomsorg og et robust ettervern.
Jeg håper Erland klarer det. Jeg håper jeg kan bruke det han forteller til noe nyttig og viktig som kan bety noe for andre.
Ingvar
PS: Han heter Erland Jensen Boneng, og han er åpen om det som har skjedd. Sånn at vi andre kan lære noe av det…og gjøre noe med det.
Legg igjen en kommentar